Da vi kjøpte Skjælø, var historien hennes kjent tilbake til 1978.  Hun hadde da et annet navn, og det var vanskelig å finne noen opplysninger om henne fra tidligere. Heldigvis husket den eieren som fikk ombygd skøyta det tidligere navnet Skjælø, og da var det til å begynne å nøste opp i dette. Et internettsøk viste at det var en plass som hette Skjeløy i nærheten av Fredrikstad, og da begynte det å løsne. Vi sendte mail til flere seilforeninger i distriktet og hos en av de ble vi gitt navnet til en tidligere seilmaker på Onsøy. Kanskje han kunne vite noe?
Vi ringte til ham , presenterte oss og fortalte at vi lurte på om han kunne huske en skøyte ved navn Skjælø. “Ja, den husker jeg”, sa han “den var jo kjent som en av de bedre fiskeskøytene heromkring den” og dermed fikk vi vite navnet på tidligere eier pluss hans sønns navn og vi hadde en koselig samtale med ham. Neste telefon gikk naturligvis til tidligere eiers sønn og her fikk god informasjon!
Han ble jo litt overrasket over at skøyten fortsatt var flytende og kunne fortelle endel historier om den fra tidligere. Han var jo en yngre gutt i de tider, men husket likevel godt en god del om skøyta. Hans familie hadde hatt skøyta siden 1925 og den ble først brukt som fiskeskøyte. Etterhvert fikk den et oppdrag på Ula som slepeskøyte, noe som medførte at den ble bygget om og påsatt en kraftig slepepullert midtskips. (Jeg har ikke helt klarhet i hvilket anlegg Ula var, så hvis det er noen som sitter inne med opplysninger om dette, er vi glade for en mail) Jeg vet ikke de eksakte årsstallene for slepe-epoken, men det neste som skjer er at den etter krigen begynner å frakte soldater for forsvaret. Dette ledet tidligere eier inn på ideen om å opprette en fergerute og rundt 1950 begynte den å gå med passasjerer mellom Onsøy og Tønsberg. Dette var vellykket og de utvidet med to båter til, Skjeløy II og Skjeløy III. På folkemunne ble denne ruten kalt Lervik-fergen.
De to nyere båtene var mer egnet for passasjerer og vår Skjælø kom mer i bakgrunnen og ble satt inn som reservebåt i travle tider. Fergene gikk frem til ca 1960, da avsluttet de fergetrafikken og båtene ble solgt.
Den neste som eide Skjælø ble en kar fra Son som brukte den til fiskebåt igjen. Han hadde båten fra 1960 og frem til 1978 da den ble ombygd.
Totalt sett har den kun hatt fem eiere (vi er nr fem) og det er ikke verst for en 83 år gammel treskøyte! Hun har vært godt velikeholdt fra første stund og selv om mye ble skiftet ut i 1978 så er det fortsatt mye igjen av det opprinnelige treverket. De gamle spantene er fortsatt i meget god stand og har ikke behov for noe utskiftning.
Det er ennå uklart om den opprinnelig var bygget som seilskøyte, men ved ombygging i 1978 mente verftet i Risør å se klare tegn på at den var bygget som seilskøyte, blant annet så var mastefoten så kraftig/stor og ble ikke laget slik til en motorskøyte. (Det er den samme mastefoten som står der i dag.) I tillegg mente verftet også å kjenne igjen byggestilen som sin egen. Dette gikk på detaljer og måten ting var satt sammen på og det er jo ikke så utenkelig siden vi vet den er bygget i Risør.

Mette og Hans Larsen  kjøpte “Skjælø” våren 2010.
Jeg forelsket meg i henne ved første blikk der hun lå fortøyd i Auklandshavn ( Sveio like ved Haugesund).
Vi har nå flyttet skuten til Karmøy og båten ligger godt fortøyd ved en 12 meter lang steinkai i Kopervik.
Siden her skal handle om den gamle damen “Skjælø” – de som bruker henne, de som seiler med henne og de som arbeider og pusser på dama slik at hun framstår pen og beholder sin identitet.
Jeg håper jeg og mine blir like glad i den som jeg fikk inntrykk  at tidligere eiere Lena og Ingvald Stølås var/er i skuta.

Vi er nå blitt eier nummer seks siden båten ble bygget i 1924 – (87 år i 2011.)
Ved å åpne siden “Forrige eiere” til venstre i margen kan dere lese om tidligere eiere . Her kan dere også lese om tidligere turer og ikke minst om alt arbeid som er gjort med stor innsats og med ekte kjærlighet til “Skjælø”