Før vi kjøpte Terny, var vi land og strand rundt for å kjøpe båt. Det var fra Tromsø og nedover kysten til Stord, og det var mye rart vi kunne få kjøpt, og noen feilskjær ble det med kjøp av båt før vi endelig fant BÅTEN som har vært et «familiemedlem» siden.
Terny er en Listaskøyte som ble bygd ved Egersund, men det er usikkert når. Det er imidlertid kjent at den ble restaurert i 1952. Skøyta er på 43 fot og 15 fot bred, dyptgående 2 meter.
Vi kjøpte båten i Breisand i Bamble, mellom Tonerleia og Kreppa, i påsken 1974 for kr 55.000 i kontanter, som var mye penger den gangen. Båten var brukt som reketråler og i håbrannfiske i Nordsjøen. Den ble også brukt som slepebåt for lektere ved Rafsnes.
Vi hadde Terny på slipp hos Arntsen på Stathelle før den skulle på reise hjem til sin nye bryggeplass, som var på Lindøya. Motoren var den gang en 40/70 Wikmann fra 1932, som vi ikke ble helt venner med. De forrige eierne var vel ikke helt venner med Wikmannen de heller , da de lå til kai i Langesund og bare skulle en tur opp i byen for å få seg en øl. De lot motoren stå å gå, og når de kom ned til kaia var det bare mastene som stakk opp.
Etter et kort eierskap, med en tur i Bunnefjorden, røyk trøstelageret i akslinga. Arne Nordby reddet oss med ei jolle med 4hk motor, og tauet oss tilbake til Lindøya. Da var det skipper Helge ville bytte motor. Etter en del leting endte skipperen i Sverige hos Skrotkalle , og der ble en brukt 11 liters Skandia med turbo innkjøpt. Den ble fraktet inn i kjelleren vår, og der ble den marinisert med Twindisk gir 509. Når Helge hadde skrudd seg ferdig ble den fraktet til Paulsenkaiame lastevil, hvor Ternylå og ventet på sitt nye «hjerte». Og Skandiaen har gått trofast siden 1975!
Etter noen år ble mastene skiftet og båten riggtet med seil som ble sydd hos Brodersen på Lyngør.
Ettersom vi har eid båten i snart en menneskealder, har den vært med på en del turer i inn og utland. Sønnene vår Hans Petter som nå eier Frydholmen, reiste med mannskap på 10 til Aberdeen i Skottland sommeren 1989. Det var seks voksne og fire barn, den minste var 6 år. Det er bare én lugar og salong i båten, så her skulle det bli trangt. Nordsjøen kan være tøff til sine tider, noe de også fikk erfare. Det var 54 timers tokt fra Mandal og over, og her var de fleste ganske uerfarne på sjøen. Når de skulle reise fra Oslo kom en av damene trippende utover brygga i høyhelte sko, og jeg tenke: har du vært i en skøyte før? Og har du i det hele tatt vært på sjøen? Nei, det hadde hun ikke, og jeg er ikke helt sikker på om hun har vært det siden heller.
Når de dro fra Mandal med kurs for Aberdeen brukte de både seil og motor. Første dag bare litt bølger over dekk. Neste morgen «bærre lekkert», men ut på dagen ble det vind i seila. Når natta kom med 15 sekundmeter måtte storseilet reves, og da løsna det en blokk fra gaffelen så den ble hengende langsmed masta (skikkelig reving!).
Helge Myrdal solgte båten til ny eier med kaiplass på Kalvetangen ved Tønsberg, og etter noen år ble den solgt videre til Hankø med ny eier der. Båten er deretter utmeldt fra NMSK
